1. Det har, under en redselsfylte Libanon-tragedien, bent frem vært fascinerende! - å se hvordan yrkespolitikere har prøvd å snu en norsk folkeopinion, og det temmelig vellykket, i løpet av noen få måneder.
Et typeeksempel utviklet seg nylig i Aftenposten. Tjenestemannslaget ved Oslo-universitetet (det representerer ikke "vitenskapen") prøvde å stanse en gjesteforelesning som det ble inngått avtale om et år siden.
Hvorfor stanse?
Fordi professoren er fra Israel!
I et svar til undertegnede som her i avisen forrige lørdag tok opp denne saken til prinsipiell debatt, ble det av Tjenstemannslagets leder, Erling Steen, demonstrert en forbløffende demagogi - men den er seriøst anvendelig innenfor de yngste skarene i Steens politiske fylking. Svaret hans er imidlertid også brukbart som undersøkelsesmateriale for den som er av opptatt av å studere mekanikken i en såkalt "opinionsdannelse". Vi begynner med Steens konklusjon. Her leser man at Oslo-universitetet er "indirekte ansvarlig for at Israels krigspolitikk fortsetter". Denne ikke påfallende tankeklare påstanden er ikke desto mindre akseptabel blant opphissede mennesker. Vi snakker her bare om en del av en nydannet "folkeopinion". Et annet moment i Steens saksfremstilling er også interessant. Han påpeker med rette at palestinske intellektuelle og landsmenn av dem er opptatt av å "berge sitt og sine barns liv". Ja selvfølgelig! Men er dette noe mer bemerkelsesverdig enn at israelske professorer gjør akkurat det samme?
En hvilkensomhelst Steens forenklede problemstilling ser man imidlertid også i fjernsynet og aviser som sprer fotografier av lemlestede lik - og disse opprørende menneskerester er da bare valgt blant døde libanesere. Og resultatet nedfeller seg i f.eks. et norsk tilskuersinn: stans det forferdelige Israel! Dette landet er befolket av en særlig grusom og aggressiv menneskegruppe. Men PLO-folkene. Dem må man forstå. Blant dem finnes mange edle.
- Naturligvis venter jeg med dette å gjøre "positivt" inntrykk på Steen og mine anonyme brevskrivere - like lite som han klarer å gjøre nyorienterende inntrykk på meg. Men hva vi antagelig har felles er at vi begge ønsker å gjøre inntrykk på publikum.2. Dette publikum spør jeg da: dere la ikke tilfeldigvis merke til når og under hvilke omstendigheter dere ikke syntes lenger det var oppskakende å lese om palestinske flykapringer, attentater, massakrering av utenlandske turister på israelsk grunn, nedskytingen av den israelske olympiatroppen i München, jødisk barn drept i busser og skoler, palestinske grensekrenkninger med ild og mord, altså kort sagt: nedskyting av sivilister, først og fremst sivilister! Mord på sivilister er forutsetningen for PLOs spesielle krigføring.
Men unnskyld, er ikke de drepte sivilistene i Libanon-krigen selve hovedargumentet når det skapes en ny opinion mot - Israel?
Etter hvilke psykologiske lover forandres en folkeopinion?Menneskesinnet er påvirkelig inntil det overraskende. For alt vi vet er den norske opinionen helt ny neste uke. Det er faktisk nettopp i Norge mange grunner til å anta at såkalt godtfolk ville snu om enda en gang hvis f.eks. okkupanter flommet innover Israels grenser for å jage innbyggerne til havs.
3. Vi fortsetter vår analyse og stanser ved ordet "folkemord" som tilsynelatende plutselig ble nevnt "hele Norge rundt". Naturligvis er en tenker som Erling Steen å finne blant dem som øyeblikkelig begynte å bruke et nytt moteord, uten et sekunds anelse om hva glosen egentlig innebærer.
Kanskje bruker mange av våre lesere dette ordet, de også? men de gjorde det nettopp for liten måned siden, enda de aldri (tror jeg da) har trodd at israelske soldater sto i Libanon og siktet på sivilister.
Hva er, begrepsmessig og realistisk sett, et "folkemord"? Ole Hovengen besvarte her i avisen spørsmålet på denne måten, og hva han hevdet, er så å si brukbart som definisjon. Et folkemord, skrev han, er i korthet sagt når hensikten ved en krig er å tilintetgjøre "nasjonale, etniske, rasemessige, og religiøse grupper".
En slik kamp førte slett ikke Israel i Libanon! De ville bli kvitt en permanent virkende terroristgruppe. (Og den var ikke libanesisk.) Noe annet ønsket man ikke å kvitte seg med. - Ved PLO forholder det seg stikk motsatt: På det holdet ønsker man nettopp tilintetgjørelse av fienden: "Sop dem på havet!" lød et slagord for noen år siden, og det lyder fremdeles.
Det finnes i dagens Norge en ganske interessant utvikling av begrepet "folkemord". Her tenker jeg på min venn Bernard Rostad som i en polemikk med stortingsmannen Aano skrev den 12. august, at han syntes det var for grovt når Aano lot til å være seriøst opptatt av dem som sa "folkemord". Slikt blir bare brukt av et fåtall og fortrinnsvis (leste jeg) av en lite edruelig mennesketype, nemlig den ekstreme venstresiden og fanatiske PLO-talsmenn. Den slags kan man vikelig ikke "legge særlig vekt på". Nå ville imidlertid den onde selv eller ihvertfall en demon slik den beskrives i nærradioens religiøse nyheter - at Gro Harlem Brundtland samme dag, altså den 12. august, ble tillagt ordet "folkemord" i morgensendingen, også hun var offer for den monotone manipuleringen som kommer fra både alle og ingen steder. - Efter Rostads mening er det ikke vettuge folk som bruker slik ord. Med omforlatelse en gang til. I forrige uke ble ordet også hørt fra den svenske ambassadørs munn.
4.
Den norske opinion er også blitt manipulert ved hjelp av bl.a. innbyrdes motstridende opplysninger. Uten at jeg har tillit til et eneste "tall" som krigførende stapper ned i svelget på oss under "Dagsrevyen", unngår det ikke min oppmerksomhet at jeg utsettes for et regnvær av tallomtrentligheter. I denne uken kom et "offisielt tall" fra libanesisk hold" det var gått med 8000 sivilister i krigen. Men mens kampene pågikk, fikk man en kveld høre at 14 000 sivilister hadde dødd. Neste dag var tallet 16 000, så var man nede i 7000. Så en kveld "antok" man sogar at det riktige tallet var 20 000 - alt sammen like forferdende. Men samtidig er det åpenbart at disse statistiske omtrentlighetene, haglende nonstop nedover terrenget, er så forvirrende, så panikkskapende, så uutholdelige at TV-seeren til slutt automatisk roper: Disse jødene må være noen djevler!
- Slik dannes en folkeopinion.
5. Nå, kanskje ganske snart, venter spesialistene at en ny borgerkrig starter i Libanon. Legg så merke til arten av de påvirkningene vi kommer til å bli utsatt for. Det er organisert alt sammen. Vi skal mentalt bli påvirket og det så dyktig at vi knapt registrerer hvilke impulser som danner ned folkeopinion vi alle har et diffust ansvar for.
Den lille fighteren som Universitets Tjenestemannslag ga støtet til, vil snart bli glemt, og like sikkert er dette som at folkeopinionen har glemt at man på Trondheims universitetsområde for noen år siden brente det israelske flagget. Erling Steen sympatiserer antagelig med slikt. Jeg gjør det ikke - og leserne har kanskje - hva jeg håper - dannet seg et for dem brukbart bilde av våre argumenter.
Antagelig er den israelske professoren nå tilbake i sitt fedreland.
Sjabbat Sjalom!